Jeg er ikke lenger Lisa, som i Lisa “hun dære med rødt hår”, på et halvt år har jeg faktisk forandret meg (iallefall på utsiden) ganske så radikalt. Nå er jeg Lisa i Thomas og Lisa. Og jeg liker det riktig så godt. Det røde håret har også grodd ut for godt, tror jeg, og livet er ganske så flott (Rimeren i meg spretter rett som det er frem uten at jeg legger merke til det). Bortsett fra at den bedre halvdelen i Thomas og Lisa har forlatt meg til fordel for en skole i Voss. Ikke forlatt meg helt altså, men latt meg sitte igjen her alene med to år igjen av videregående skole.

Men jeg er vel ikke kjent for å klage? Ehm jo, det er jeg. Akkurat nå tror jeg Thomas sitter eller ligger i et telt med to piger uten dekning og/eller batteri. Ikke en gunstig situasjon for lille meg, men hva kan jeg gjøre? Nada. Null og niks. Derfor prøver jeg heller å gjøre det beste ut av situasjonen, og her kommer min forkjærlighet for listeskriving inn.

  • Jeg får gjort skolearbeid til rimelig tid.
  • Jeg har faktisk begynt med kjøretimer, og føler meg mye tryggere når jeg vet Thomas ikke kan se meg og le.
  • Jeg har alltid noe å glede meg til. Enten en lørdag om tre- fire uker eller en høstferie.
  • Jeg får gitt alt jeg har på jobben(e). – Njaei. Er nok desverre en uhelbredelig utsetter.
  • Jeg har planer om å bruke betraktelig mindre penger på lørdagskveldene fremover. Er rett og slett ikke noe gøy å reise hjem fra fylla alene lenger. Ergo; mindre fyll, mindre fanteri, mindre uhemmet kebabkjøping og/eller spandering.
  • Jeg kan høre masse på Yann Tiersen!

Dette er de foreløpige punktene i min “se lyst på livet”-plan. Så langt har den funket ganske bra, fortsatt ingen nervøse sammenbrudd. Jeg får se frem til den 22. dagen i februar. Da er det vinterferie, det lysner og jeg blir forhåpentligvis snart fører av en Geckogreen Beetle i forbindelse med min 17+1 årsdag. Og så kommern snart heimatt.

Og jeg er forresten stolt av å si at JA! Jeg er sentimental og full av følelser. Er veldig glad i deg, kjæresten min! Og prikken da. Men han ser jeg jo hver dag.