Nå som jeg har innsett at livet mitt er ganske fantastisk, prøver jeg å finne grunnen til den uventede gleden jeg føler. Jeg har kommet frem til, ved hjelp av litt selvinnsikt, at det ikke er fordi jeg har vokst eller at jeg har gledet mange andre med fine kommentarer og smil. Jeg tror det rett og slett er fordi jeg tjener ganske mye penger om dagen, og fordi de fleste vennene mine er ganske blide og fornøyde. Både Ingeborg og Elise er relativt nyforelskede, og selv om den lille stemmen i hodet mitt skriker at de bør ta de jævla kjærestene sine og forsvinne så jeg slipper å se de noensinne igjen, ER jeg faktisk glad på Elise og Ingeborgs vegne. For jeg vet hvordan den følelser en, og selv om jeg ikke har den selv om dagen, kjenner jeg det stikker litt nyforelskelse i magen hver gang det piper i telefonene deres.

En annen grunn kan være det nylige besøket jeg hadde av Hans. Hele dagen hadde jeg planlagt; vi skulle leie film, dra hjem til meg og spise kake (som jeg hadde bakt – applaud me!) mens vi så på fimen. Det gikk ikke helt etter planen, vi dro hjem uten film, spiste kake og sovnet på sofaen begge to. Men koselig var det uansett!

Jeg blogger nå uten noen som helst hensikt (som egentlig ikke er noe nytt), mest fordi Malin og jeg var like tiltaksløse og bestemte oss for å parallell-blogge. Jeg gleder meg faktisk til å se resultatet. Jeg gleder meg også forresten til å begynne med neste kapittel i franskboka, “Ma vie est nulle” som på godt norsk betyr “Livet mitt suger” (Dette er min oversettelse, ikke ta den for helt god fisk). ENDELIG noe jeg kan kjenne meg igjen i, kanskje jeg for en gangs skyld greier å engasjere meg litt. Kanskje nettopp dette kapittelet redder meg fra å bli sugd ned i samme hull som de som aldri gadd å se to ganger på bøyningen av Être. Men det begynner vi nok ikke med før etter jul, og jeg føler jeg motsier meg selv når jeg faktisk akkurat nå prøver å finne grunnen til at livet mitt er fantastisk. Jeg får satse på at livet mitt suger etter jul!

Jeg har også begynt med julesangene. Jeg lovte meg selv å ikke begynne med å høre på de før 1.Desember, men det løftet brøt jeg som forventet med ganske bra margin. Jeg har lært å ikke ha for høye forventninger til meg selv når det gjelder løfter, så jeg tror det skal gå bra.

Nå skal jeg titte innom bloggen til Malin (som jeg anbefaler på det varmeste, forresten!), og sjekke om hun greide å få like lite ut av ingenting som meg selv.

Toodles!