Nå har jeg fått en ny og bedre (?) blogg på adressen www.lisa-strom.com. Stay tuned!
- en grevling i taket, greveling grevelang.
Jeg er ikke lenger Lisa, som i Lisa “hun dære med rødt hår”, på et halvt år har jeg faktisk forandret meg (iallefall på utsiden) ganske så radikalt. Nå er jeg Lisa i Thomas og Lisa. Og jeg liker det riktig så godt. Det røde håret har også grodd ut for godt, tror jeg, og livet er ganske så flott (Rimeren i meg spretter rett som det er frem uten at jeg legger merke til det). Bortsett fra at den bedre halvdelen i Thomas og Lisa har forlatt meg til fordel for en skole i Voss. Ikke forlatt meg helt altså, men latt meg sitte igjen her alene med to år igjen av videregående skole.
Stankel.wordpress.com fyller år idag!
Hele 365 dager er det siden min debutblogg “Angst og gamle brødskiver” så dagens lys. Ikke veldig mye har forandret seg siden den gang, bortsett fra det med angsten. Litt bedre har det iallefall blitt! Brødskivene er fortsatt like tørre, men smaker desto bedre.
Livet suger
-
Life Suxx
adjøss.
Det var sommer, sol og Bob Dylan. Me like! Helvetes solskader på ryggen, men jeg får vel takke meg sjæl.
Toodles!
Torsdag! Det er egentlig en dag jeg liker ganske så godt. Jeg pleier å ta en liten rydderunde på rommet mitt på torsdager, og da er det så deilig å våkne på fredag. Nå har jeg sovet i fem timer grunnet hodepine og depresjon etter mattetentamen, og jeg lurer faktisk på om jeg skal ta en liten sjau her. Jeg har et nytt IllVit som ligger og venter på nattbordet også, så jeg tror det skal bli deilig å legge seg etterpå!
Etter min mye omtalte reise til USA i fjor påske, skulle det egentlig ganske mye til for å toppe den ferien.
Ta en titt på bloggen til to av mine mest utsøkte venner, Jan og Even.
Skål!
Det er ikke noe morsomt å fryse på hendene. Ikke føttene heller. Jeg har frøset der mange ganger før, og trodde det gjorde vondt, men det var før lørdag kveld. Etter å ha stått i over en time i noe som virket som -30ºC, med skjørt, tynne strømper og høye hæler, har jeg skjønt hva virkelig smerte er (Nei, jeg har faktisk ikke opplevd så mye fysisk smerte i livet mitt). Jeg har fortsatt vondt i tærne mine, og jeg får krampe bare jeg tenker på høye hæler. Aldri, aldri mer!
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Jeg ELSKER februar. Den er kortere enn de andre måndene, den inneholder én ukes ferie, dagene blir fort lysere og om ikke så altfor lenge blir jeg et år eldre (på papiret altså, teknisk sett blir jeg bare én dag eldre enn jeg var). Så skjønner ikke helt hva som er så stort med det, egentlig.
Nå er vi godt igang med det nye året, og jeg ligger i god rute når det gjelder diverse nyttårsforsetter. Jeg har spist pølser opptil flere ganger allerede, og når det gjelder “spise mer usunn mat med vennene mine”-forsettet, er også det godt igang. Senest forrige helg tilbrakte jeg alle de tre dagene med både Bingen og Helene. Mors Sara Bernard-kake gikk bokstavelig talt ned på høykant, og gjesterommet i andre etasje ble brukt som oppholdssted.
- Kan jeg skrelle en mandarin for deg? Nei, for jeg er faktisk ikke i julehumør lenger. Det så fryktelig lyst ut i slutten av november, men jeg tror faktisk jeg brukte opp kvota da. Det eneste som minner meg om jul nå her hjemme er det store hvite flate treet i glassfiber eller noe (som egentlig ikke har noe med jul å gjøre i det hele tatt heller), i vinduet mitt. Jeg har ikke kjøpt halvparten av gavene jeg skal kjøpe engang, enda jeg var i Oslo allerede den 2. dagen i desember for å gjøre nettopp det. Jeg kom hjem med én lusen julegave til Lars og seks eller syv til meg selv.
Nå som jeg har innsett at livet mitt er ganske fantastisk, prøver jeg å finne grunnen til den uventede gleden jeg føler. Jeg har kommet frem til, ved hjelp av litt selvinnsikt, at det ikke er fordi jeg har vokst eller at jeg har gledet mange andre med fine kommentarer og smil. Jeg tror det rett og slett er fordi jeg tjener ganske mye penger om dagen, og fordi de fleste vennene mine er ganske blide og fornøyde. Både Ingeborg og Elise er relativt nyforelskede, og selv om den lille stemmen i hodet mitt skriker at de bør ta de jævla kjærestene sine og forsvinne så jeg slipper å se de noensinne igjen, ER jeg faktisk glad på Elise og Ingeborgs vegne. For jeg vet hvordan den følelser en, og selv om jeg ikke har den selv om dagen, kjenner jeg det stikker litt nyforelskelse i magen hver gang det piper i telefonene deres.
Kommer hjem til meg idag! Han kommer hjem idag! Jeg gleder meg til HANS kommer hjem til meg. Da skal vi lage film og alle sånne teite ting som vi gjør. Hans er tøff!
Jeg er Lisa. Det er navnet mitt, selv om jeg ikke helt vet hva det betyr enda. Jeg vet at navnet Lisa kommer fra Elisabeth og betyr “hun som elsker gud” eller noe sånt, og jeg vet at det ikke stemmer. Men jeg vet liksom ikke helt hvem Lisa er enda. Det er sikkert mange som tror de gjør det, mange som er helt sikre på hvem jeg er, men det kan vel ikke gå an så lenge jeg ikke vet det selv. For jeg er så mange på en gang hele tiden, jeg bytter roller konstant, selv om det ikke er med overlegg. De aller fleste bytter jo roller i løpet av en dag naturligvis, men iblant er jeg helt sikker på at jeg bytter mye mer enn det som er “tillatt”, i den forstand at folk godtar meg som den jeg er, eller, som de jeg er. For jeg er jo MEG, men jeg er også meg, meg og meg.
Silje, jeg tenker på deg. Hele tiden. Du er en av de aller beste personene jeg noensinne har møtt, og det er ikke bare noe jeg sier. Jeg er her for deg! <3
Ja, du gjettet riktig. En søt sang fra Kaizers, litt vemodig kanskje, men jeg liker’e. Hvorfor jeg skriver noe nå vet jeg egentlig ikke, men jeg føler kanskje at det er en stund siden sist. For det er det. TENK. Nå skjønner jeg også at det er like greit.
Jadda! Jeg har faktisk ikke noe å finne på. Noensinne. Likevel har jeg aldri tid til noe som helst. Ikke engang Silje, min lille due, mitt lille søte blomstrende epletre. Og jeg er så lei for det! Lisa savner Silje.
For meg er det fullstendig umulig å velge ut noen yndlingsanger, for det forandrer seg kontinuerlig. Det er jo alltid noen som hele tiden ligger øverst på lista, men det kommer og går (som alt annet når det er snakk om meg). For eksempel vil jo kaizers alltid være i tet, men det er vel ikke særlig interessant. Uansett kjeder jeg meg såpass mye nå at jeg vil sette opp en liste over sangene jeg hører mest på – for tiden.
Jeg føler meg i såpass poetisk humør idag at jeg vil publisere et dikt. Av meg selv, selvsagt. Likevel er ikke humøret så poetisk at jeg har skrevet det idag, jeg bare snublet over det på poetbay.com, uten å huske jeg skrev det engang. 95% av diktene mine er på norsk, og siden de fleste er deprimerte eller suicidale, slenger jeg inn en liten engelsk sak. fordi jeg ikke er suicidal idag. 
Dette er altså en hyllest til de jentene jeg kjenner som er dumme nok til å spre beina med en gang de får øye på en seng (uten å forstå hvorfor de aldri får seg noe kjæreste …). dypere forklaring trengs vel ikke, så Here goes:
Clothes ripped and hearts broken
Feelings faked and malignity spoken
Punishment of the character
- the ignorant and naive
consciousness buried
And a fear that doesn’t leave
The struggle for something more,
a hint of what we call love
Close the curtains and zip up your dresses,
It’s time to cancel the show.
Ferdig med skolen, ferdig med ungdomsråd, ferdig med jobb. For et par måneder. Jeg husker i oktober da jeg og Helene snakket om dette hver eneste dag, om ferien og fri fra alt som har noe betydning. Ferdig på Rødsberg. Aldri mer noensinne ha Steinar i norsk, aldri mer Marthes tegninger av Olav, aldri mer noe. Aldri mer Victor og Gerds småkrangler eller Petters diskusjonsvilje. Og det føles litt vemodig, selv om det er helvetes deilig.
Jeg fant meg selv stående foran kjøleskapet idag, som vanlig litt for sent for frokost. Det er det samme hver dag; jeg har rett og slett ikke lyst på noen ting. idag var intet unntak, tanken på tørt brød vekket ikke særlig matlyst. Helt til jeg fikk øye på hvitløksdressingen vi hadde fra min søsters pizzaeventyr på fredag. Den stod liksom der, alene, og ventet på meg. Samme faen tenkte jeg, og vips hadde jeg oppfunnet et nytt pålegg.
Oh happy day! Søndagen har kommet og gått, uten de største begivenhetene. Morgenen bestod stort sett av sjangling på rommet til Bingen og litt fnising av de mange brødskivebitene som lå overalt bortsett fra på tallerkenen. Note to self: ikke spise leverpostei etter klokken 23:00. Les resten av dette innlegget »
